”Etter sykkelvask, teknisk sjekk og mye planlegging, følte jeg meg klar for fjordens utfordringer. Nistepakken var klargjort med både skiver, sykkelkake, stekte pølsebiter og godt med drikke. Magnus stilte sin kjære som følgebilansvarlig, så det hjalp mye på våre bekymringer angående tilstrekkelig ernæring. I dagens varme, skjønte vi at væskebalansen måtte opprettholdes. Målet for rittet var å følge med hovedfeltet så langt det gikk, og forhåpentligvis komme i mål innen 6 timer.
Bilde: Deltakerne ble fraktet med ferge til startstreken... En gjeng forventningsfulle syklister.
Jeg ankom startområdet med Fosen-ferga i nydelig sommervær. På båten satt blant annet Byggkjøp-gutta og skøyet og tullet. De var tydelig i godt humør. Syklistene jeg hadde møtt på vårens første utetur skulle i dag være mine konkurrenter. Harde kår for en fersk syklist og FOCCer…
Bilde: Frode og Magnus klare til start....
Magnus og jeg var påmeldt i pulje 2 med blant annet syklister fra TVK (les: Trondhjems Velocipedklub). Det var ca 50 i hver pulje. Vi håpte på å komme i et felt med erfarne syklister som kunne sette standarden for en god rulle. Drømmen om samkjøring og fellesskap ble brått brutt like før startskuddet gikk, da TVK annonserte at ingen fikk blande seg i deres rulle med førstelaget (ca 30 stk). Dette er et lag som blant annet har store ambisjoner for årets Styrkeprøve og skal til Oslo på under 15 timer. Dette betydde at vi måtte gå slukøret og finne oss en plass på halen til feltet. Vi følte oss som 3 hjulet på mølla, reserver på laget og tygd og spyttet ut. Det var et skuffende faktum.
Byggkjøp Gr 1 og Maxbo Byggkjøp fylte opp hele pulje 1 med erfarne og raske ryttere. Ryktene sier at Byggkjøp går for gull under årets T-O. I tillegg stilte Petter Northaug jr. i denne gruppen. Jammen kan han ikke sykle også. Who’s the king?
Starten gikk og det var godt å komme i gang. Feltet lå i to rekker, og spenningen steg. Dessverre var det litt nervøsitet i begynnelsen, og en TVKer gikk i asfalten. Ikke en god følelse å høre lyden av skrapende carbon og aluminium i en blanding med skrik og hyl etter kun 20 min på setet. Heldigvis gikk det bra denne gangen, og den veltende ble tauet opp av en klubbkamerat.
De første 4 milene gikk raskt i lett kupert terreng nordøstover langs fjorden med en gjennomsnittsfart på 39 km/t. Både Magnus og jeg fulgte godt med i feltet, til tross for trekkspilleffekten som kan være hard å kjøre i. Deretter fulgte en stigning på 250 m før det igjen flatet ut. Tempoet var ikke skremmende høyt, og vi følte at dette kunne gå bra.
Bilde: Flott i Trondheim denne dagen...! Syklistene her på vei opp bakkene før Skamsundbrua.
Første matstasjon var etter drøye 8 mil ved Skamsundbrua. Der stod vår gode hjelper klar med nye flasker og mat til å ha på rygg. Vi byttet ut det tomgodset, og satte raskt i gang igjen. Ikke tid til en strek eller kaffekopp her i gården…
Feltet med TVK i spiss, stoppet ikke på matstasjonen og suste videre. De hadde organisert langing av mat i fart, som viste seg å fungere effektivt. Magnus og jeg måtte bite tennene sammen og tråkke de harde 200-300 meterne opp til feltet. Ikke nok med at vi måtte kjøre raskt for ikke å tape for mye, men vi befant oss også i slak motbakke. Heldigvis tok vi feltet igjen før det begynte å gå nedover og fort. I de raskeste partiene lå vi faktisk opp til 77 km/t, og på slettene ofte i 50 km/t.
Etter 11 mil viste det seg at TVK skulle ha en rask planlagt pause på en busslomme. Vi var da ca 10 mann igjen som fortsatte videre, men vi ble enige om å late vannet sammen. Det gjorde godt. Vi tråkket videre og ventet på at toget med TVK skulle ta oss igjen. Det føltes faktisk godt å endelig kunne føle motvinden og se landeveien svinge seg i flott landskap. TVK kom som forventet, vi la oss rolig til siden og ventet på at de skulle dra forbi, slik at vi ikke blandet oss inn i deres rulle. En uhøflig og grinete tone skar igjennom gleden av å føle seg som en syklist med ambisjoner. ”Kom dokk unna. Æ sa jo at dokk itj sku kjør med oss!” Først slo det meg at dette var da en særs uhøflig tone, men da kom jeg på at man opplever jo både oppturer og nedturer under ritt. Vedkommende hadde tydeligvis en dårlig periode…
Vi la den treffende kommentaren bak oss, og fortsatte målbevisst videre. Dessverre begynte Magnus å føle seg dårlig nå, og krampen begynte å komme i lårene. Trekkspillkjøringen hadde satt sine spor. Han merket også før start at kroppen ikke var helt topp, og dessverre hadde han rett. Etter en stund måtte han roe ned tempoet slik at de verste krampene skulle gi seg. Jeg slapp også feltet, og vi kjørte sammen videre i rolig tempo. Neste matstasjon var heldigvis bare få km unna, og vi bestemte oss da for å ta en lengre pause i håp om at Magnus skulle få kreftene tilbake.
Den andre matstasjonen kunne by på vann, saft, forskjellig frukt, rosiner og brød. Vi forsynte oss begge at fatet og gomlet i vei. Samtidig byttet vi ut de tomme flaskene våre. Magnus fikk spirriten tilbake, og vi satte av gårde mot de siste 5 mil. Det var i et kupert terreng med noen lange bakker. Her fikk vi også med oss en rytter fra Maxbo som sleit med ryggen. Jeg følte meg fortsatt frisk og rask og kjørte i front på slettene i godt driv, men tok det roligere i motbakkene.
Da det var 3,5 mil igjen begynte Magnus å kjenne krampene rive i lårene igjen, og i de verste motbakkene måtte han gå av sykkelen. Vi ble enige om at jeg skulle fortsette videre alene, mens Magnus skulle kjøre så godt han kunne. Han skulle ikke gi seg. Jeg takket for tilbudet og syklet videre. Tiden var på dette tidspunktet litt over 5 timer, og jeg så fortsatt mulighetene for å komme til mål under 6 timer. Jeg satte opp tempoet og håpte på det beste. Nå fikk det briste eller bære.
Heldigvis hadde jeg godt med drikke, og på rygg var det både sjokolade og pølsebiter. Motet var tilbake og jeg hadde gode bein. På veien mot mål tok jeg igjen en uheldig syklist som hadde en lekkasje i dekket som gjorde at han måtte stoppe jevnlig for å fylle luft. Han hadde holdt med hovedfeltet lenge, men måtte dessverre gi etter pga dekkproblemer. I tillegg møtte jeg på en hardhaus fra TVK som jeg husker hadde slitt allerede halvveis i rittet. Vi kjørte litt rulle sammen, men da det var 5 km og kun kort tid igjen, skjønte jeg at farten måtte opp dersom tiden ikke skulle passere 6 timer. Jeg skylte vann over hodet og økte farten jevnt. Frekvens var i slag. Kampen mot klokka fortsatte som tikket og gikk.
5 timer 55 min, en lang motbakke kom. Dette går ikke tenkte jeg. Uvissheten om hvor målgang lå gav meg en liten knekk, og jeg trodde jeg måtte gi tapt. Heldigvis kom det et skilt hvor det sto ”Målgang 500m”. Kirkespiret ble synlig på toppen av bakken og de siste avgjørende kreftene kom. Jeg gav det jeg hadde og kom i mål på tiden 5 t 59 min 10 sek. Gleden var stor!
Bilde: Frode passerer mållinjen på solide 5 t 59 min 10 sek.
Magnus kjempet seg inn til mål på 6 timer 8 min 55 sek. En kjempeinnsats og bevis på styrke når motgangen kommer. Dette er en prestasjon det står respekt av. Hovedfeltet til TVK kom forøvrig inn på 5 t 30 min, mens Byggkjøp Gr 1 tok seieren på sterke 4 t 58 min. De er tydeligvis i rute.
Bilde: Magnus passerer mål på 6 timer 8 min 55 sek
Vi var godt fornøyde med gjennomførelsen til tross for at Magnus slet med kramper. Ikke minst var det en flott oppkjøring til Den Store Styrkeprøven. Vi lærte mye av dagens gjennomføring, ikke minst hvor viktig det er å finne et tempo som passer en selv fra start. Dersom vi hadde kjørt i en mindre pulje hvor vi hadde vært en del av rulla, hadde vi også sluppet å rykke og dra for å tette luker bakerst i feltet. Dette er ikke noe nytt og ukjent, men vi fikk konstatert det atter en gang. Matinntaket fungert bra underveis, selv om sykkelkaka ble noe treg å svelge på slutten. Da var det godt å ha nok drikke og en pølsesnabb for å veksle litt. I tillegg vil jeg si at smerte i rygg og bein vil alltid komme, men dersom man fokuserer på det positive underveis, vil man komme over kneika og fullføre.
Nå er Styrkeprøven neste utfordring. Æ glær mæ!”