Duell det luktet svidd av i Ytre Enebakk.

Det var ikke Fridjov på moppen (Øyvind Blunch) jeg møtte i Ytre Enebakk på dagens treningstur. Neida... i det jeg lå jevnt og trutt i ca 30km/t på en lang slette, kom det plutselig en syklist snikende opp bak meg og dro raskt forbi meg. Jeg ble skikkelig overumplet, og kvakk litt faktisk! Biler hører en jo, men altså ikke denne syklisten! Hei sa han heller ikke!

Forbanna idiot, tenkte jeg! Bare snek seg forbi, hånlig! "Han der var et lett bytte", tenkte nok syklisten i det han dro forbi meg og dro videre mot neste offer!

Kjente jeg ble litt pist off...! Den jæ.... skal jeg følge tenkte jeg! Selvsagt hadde han all grunn til å dra forbi meg, og jeg hadde ingen grunn til å bli sint heller, men dere vet jo hvordan det er!

Tross puls som var på 150, og allerede tilbakelagt 2 mil, bestemte jeg meg for legge meg på hjul. Jeg skulle vise den kroppen at jeg ikke var et så lett bytte som han først antok! Han var nå 150 meter foran meg! Jeg kjente konkurranseinstiktet mitt steg for hver meter, og sakte nærmet jeg meg ham!

Farten var på omtrent 40km/t på slettene, og pulsen min var ca. 165. Joda, jeg kom raskt opp i tempoet til syklisten, og jeg holdt fint følge (foreløpig)! La oss kalle ham Bjarne!

Jeg ville ikke legge meg helt oppi ham, for jeg skulle jaggu ikke ha noen gratistur. Jeg hostet litt, for å håpe at han hørte meg! Planen var å stresse ham litt, hehe! Dette var moro! Nå var jeg i mitt ess! Pulsen nærmet seg 170 i det terrenget begynte å stige, men jeg kjente ingen smerte! Hadde gode bein!

Jeg hadde fullt fokus på Bjarne og nektet å slippe hjulet hans! Lå omtrent 10meter bak ham hele tiden! Pulsen varierte fra 155 til 175 den neste halvtimen. Det var hardkjør! Bjarne måtte være i god form tenkte jeg!

Etterhvert som tiden gikk og pulsen steg i takt med terrenget, begynte jeg å innse at Bjarne var hakke vassere enn meg! Og i Finansenkleiva (der Øyvind måtte slippe i fjor), måtte jeg takke for følget med Bjarne! Han forsvant like fort som han kom opp forbi meg tidligere på turen. Pulsen var 188 i det jeg lot ham reise , og jeg var kjørt i senk!

Jeg hadde nok vært dumdristig, og denne "heltemanøveren" tjente nok ikke syftet med treningen min! Tok noen minutter før jeg var tilbake i riktig puls og beina begynte å respondere igjen!

Uansett, moro så lenge det varte!
En skikkelig duell det luktet svidd av!
Takk for fighten!

Lurer på hva Bjarne tenker, eller skriver i sin blogg (?)
Jaja, NEXT TIME BJÆNE, bare vent! Du skal slite i fremtiden!

Optimisten Stanley El Presidente.