Trondheim - Oslo: Vel blåst!

Rolig langtur i morgen kl 09 hvis noen er med..? :-)

En liten kommentar/test:
Til de som har Garmin 500: Kan melde om at batteriet holdt hele veien til Oslo - og når jeg satte den på lading stod det at det var 8% igjen. Batteriet er oppgitt til å vare 15t, så jeg hadde monteret en ekstra fartsmåler som backup.

Hvis jeg får velge mellom folkevogn og traktor, går jeg for folkevogn, siden den har A/C og analog klokke og litt mer fartsressurser. :) Men vi har jo ca 360 dager på å bli enige, så vi trenger ikke å avgjøre dette NÅ :)

Så lenge noen stiller en bil til disp, så stiller jeg min skrott og hender til disposisjon.

La det være sagt at klubbens lateste mann ikke ligger nederst på statistikken, men har rykket fra selve Presidenten på statistikken. Jeg har ikke fullt så mange yoga-økter i Baconland, men jeg tar det igjen med fysisk arbeid og sykling nå og da. Måtte sommeren bli lang, varm og vindstille!

Jeg er med på 4.30-laget, men dere får dessverre ikke nyte det å le av mine manglende egenskaper som rytter. Jeg er flinkere til å kjøre bil.

Jeg er ikke med, til tross for ryktene som James kommer til å spre om at jeg er i kjempeform.
Hadde årets andre tur på raceren i dag, og støtte på Jens på vei ut fra byggefeltet sitt. Vi ble snart enig om en passende løype for begge, og syklet en passe tur i et passe tempo. Hyggelig!

Enig med Rykk, det er meget storsinnet og hyggelig av Ceres å la en stakkars akterutseilt bergenser/sørlending kjøre som blindpassasjer på hurtigruta deres, og atpåtil så deler de av godene sine med mat og drikke og hva enn. God sportsånd fra Skedsmogjengen!
Sterkt jobbet av Dag Magne også, som ikke mistet motet fullstendig da de andre gul/svarte reiste sakte fra ham. Rått!

Jadda – da var årets store begivenhet på sykkel unnagjort!

Frekvens har oppsummert det meget bra i sitt innlegg – takk til Team sydspissen og primus motor Ulf og alle ryttere og hjelpeapparat– veldig gøy å være en del av dette.

For min egen del må jeg vel si at ikke alt gikk som forventet. De første 2-3 timene gikk greit, men etter rundt 3 timer begynnte jeg å slite med farten i oppoverbakkene – muligens kombinert med for lite inntak av næring. Beina begynnte å knyte seg, og jeg fikk ikke ut noe «power». Frekvens var veldig oppmerksom – all ære til han - og prøvde å dra meg inn igjen til feltet med en gang jeg begynnte å slippe, men jeg hadde bare ikke sjangs til å holde følge – så jeg måtte desverre bare se de dra ifra etter ca 130 km. 410km to go – om jeg så skulle sykle hele veien alene.

Fikk ringt til David og heldigvis ventet matstoppet noen minutter slik at jeg fikk nye flasker og fyllt opp lommene med så mye energi som mulig. Så var det bare å legge i veg mot Oslo i ensom majestet. Med påfyll av energi og i tilpasset tempo gikk det ganske så trivelig oppover dalen mot Hjerkinn, og med sol og blå himmel så alt veldig mye lysere ut – og beina begynnte også å komme seg.

Etter ca 5 ½ time, litt før Dombås ble jeg tatt igjen av Sportsklubben Ceres, og hang meg på det blå toget deres – for å se hvordan dette ville gå. De startet 30min etter sydspissen, og jeg kom i snakk med deres hyggelige kaptein Kjetil. Han ba meg hilse så mye til Krompen som kjører ritt med de i Oslo området – neste år er det T-O på deg Krompen!
Det var fremdeles litt tendenser til lugging i beina, så jeg var usikker på hvor lenge dette kom til å gå, men jeg kjørte innpå en sykkelkake til, og etterhvert ble beina ganske gode.
Skjønnte nå at at det er utrolig viktig at næringsinntaket skjer jevnt og trutt, og prøvde å time inn dette. Samtidig visste jeg at jeg ikke hadde med meg nok forsyninger på lomma for å holde helt til Oslo, så det måtte også skje noe på denne fronten.

Dombås ble passert 23min etter Team Sydspissen. Det var deilig å kjenne den varme luften stømme mot, og alt som tidligere hadde vært vått etter den første timen var nå tørket opp. Det gikk greit nedover dalen, og etter ca 250km hadde Ceres et stopp. Der fikk jeg velvillig fyllt opp flaskene mine med vann, og fikk bommet 2 bananer før det bar videre igjen.
Nå gikk det greit nedover, og beina var i lange perioder gode. Innimellom – når jeg hadde strekkt det litt for lenge med næringsinntak – begynnte det å lugge i beina igjen – men det kom seg som regel etter litt påfyll med næring.
Det var rett og slett trivelig å sykle nedover dalen. Været var over all forventning, svak vind eller nærmest vindstille, og fine veier. Ceres skal berømmes for å ha et veldig fint og jevnt tempo – godt tilpasset min stil. Dvs at bakkene ble kjørt rolig og greit, og de sekundene de evt tapte på det, ble vel mer enn tatt igjen på flater og nedoverbakker. Faktisk syns jeg det i perioder gikk litt for «pyntelig», og tenkte med meg selv at her har nok Sydspissen kjørt mye fortere, men passeringstidene viser jo at det gikk unna.

På neste (og siste) Ceres stopp (etter 395km) fikk jeg også fyllt opp flaskene og i tillegg fikk jeg 2 gel og en Cola! Fikk også salt-karbonade og cola hos en rytter. All honnør til Ceres – uten påfyll hadde jeg ikke hatt nubbsjangs! Dere er mitt favorittlag (utenom FOCC da)!

Nå begynnte den ordentlige nedtellingen – «under 150km igjen», 120km, kun 80km, etc. Dette gikk vegen, men samtidig begynnte jeg å gå tom for forsyninger. Jeg ble velvillig tilbudt Cola. Jeg prøvde litt, men det funket ikke noe særlig godt for meg. Når det var ca 70km igjen fikk jeg såpass kramper at jeg måtte slippe – og trodde «der gikk toget», men krampene slapp heldigvis taket, og jeg klarte å kjøre de inn igjen.

Siste måling (Eidsvoll) passerte jeg 12min etter Team Sydspissen.

Nå begynnte det å nærme seg slutten, og det gikk også unna for Ceres, men med kun 30km igjen hogg krampen skikkelig i høyre lår, og jeg måtte slippe feltet. Heldigvis gikk det over igjen, men da var feltet forsvunnet, så syklet alene mot mål de siste 30km – og jeg skal love at det var noen tunge og langdryge bakker der – men nå var målet snart nådd!

Utrolig lettelse og glede når «målsnora» var passert – 15.23 - og veldig godt fornøyd – ikke minst med tanke på starten av rittet da det ikke akkurat så veldig lyst ut.

Så må jeg også legge til at det er en utrolig sterk prestasjon av alle på Team Sydspissen laget som kjørte på 15.05 – synd jeg ikke klarte å holde følge oppover mot Dovre. Med så få mann står det stor respekt av dette. Og Frode og Peder som «aldri» har dårlige bein – skjønner ikke hvordan dere får det til. Veldig kjipt med Peder sin rygg – er sikker på at han hadde kruset inn med feltet uten problem om det ikke hadde vært for ryggen.

Må også legge til at «dagen-derpå» beina kjennes faktisk bedre ut enn etter Krs - Hovden.

Grattis gutter! Meget sterkt kjørt Frode!!!

Gratulerer igjen til alle mann... dette var skikkelig moro! Dere bestod med glans.