Mann mot mann i høstmørket – en stille kamp

Jeg ligger på sykkelstien ved Nattvik og kruser i greit fart. Klokken er 07.40 og jeg er på vei til jobb.
Litt lenger fremme kommer det en jekel ut fra en side vei og legger seg i sporet mitt, han ser meg ikke. Jeg synes han sykler tregt , girer opp og drar forbi.

Etter noen sekunder snur jeg meg og kvekker til når jeg ser at han har lagt seg klin borti bakhjulet mitt. I helvete, tenker jeg... racet er i gang.

Jeg rykker til men han henger som en klegg. Nedover sykkelstien, over Vippa bro, røffe snarveier gjennom grøfta og ut i veibanen. Dette er et stille race, ingen sier noe, ingen vet hvem den andre er. Blodslit, mann mot mann.

Like fort som han kom, forsvinner han når han tar av inn til Hisøya. Racet er over for denne gang, men jeg vet det kommer flere.