Et temporitt er ofte synonymt med melkesyre, smerte og psykisk terror. Utfordringene er mange og harde, mens målet er enkelt og greit. Full trøkk fra første stund med ett mål for øyet; gjennomføre etappen med høyest mulig fart og intensitet uten å miste fokus. Kampen om sekundene er i gang!
Hatet av mange, elsket av andre. Tempo er enten syklistenes verste pine eller store kjærlighet. Mange mener at det er i slike konkurranser man får kåret de beste syklistene, mens andre mener det mangler faktorer som spenning og taktikk. Uansett, et temporitt kan være både morsomt og avgjørende. I tillegg kan akkurat tempoegenskapene dine utgjøre forskjellen på seier eller tap i en fellesstart. Denne artikkelen tar for seg noen få enkle grep som vil kunne forbedre utgangspunktet for å sykle raskere under et temporitt…
Det viktigste under et temporitt er å overvinne luftmotstanden ved å tilpasse seg en mest mulig aerodynamisk posisjon på jernhesten. Vindmotstanden er en av temporytterens største fiender og øker nemlig med kvadratet av den relative økningen i vindhastighet. Dvs, øker man farten med det dobbelte, øker vindmotstanden hele fire ganger.
I det kjente franske sykkelmagasinet Velo Magazine nr 4-2003 ble det oppsummert hvor mye tid man sparer på en 40 km tempo under normale vindforhold med tempoutstyr i forhold til en vanlig landeveissykkel:
• Sittestilling: 2.20 – 6.30 min
• Platehjul: 1 – 1.45 min
• Temporamme: 40 sek – 1.20 min
• Tempostyre: 30 – 60 sek
• Tempodrakt: 14 – 25 sek
• Tempohjelm: 20 – 25 sek
Man ser tydelig ut fra oversikten at en god sittestilling kombinert med tempostyre virkelig gjør utslag på farten og tiden. Klarer man f.eks å øke gjennomsnittsfarten på en 10 km tempo fra 34 km/t til 36 km/t ved hjelp av et tempostyre og en aerodynamisk sittestilling, vil man komme hele 1 minutt raskere til mål. Det er god motivasjon det!
Fellesstart posisjon
En vanlig landeveissykkel er ofte innstilt i en kombinasjon av en god sittestilling og fart. Mange ritt i løpet av sesongen er lange og harde, og da er det viktig at man har det komfortabelt på setet og unngår en posisjon og stilling som frembringer ryggsmerter og andre ubehag. På bilde under ser vi Frekvens sittende i en typisk posisjon for landeveisritt. Dette er en komfortabel stilling, men ikke særlig gunstig med tanke på vindmotstand. Dette kommer av kombinasjonen av en oppreist kropp og et bredt styregrep som skaper en stor vegg mot vinden.
Disse to bildene viser en typisk innstiling av styret til et landeveisritt. Legg merke til stemmen er montert med en ”positiv” vinkel. I tillegg er stemmen montert ovenfor de tre foringene på styrerørsgaffelen. Denne kombinasjonen gjør at styret kommer høyere opp og man sitter i en oppreist posisjon. For å oppnå en mer aerodynamisk posisjon kan man montere et tempostyre på sykkelen i tillegg til å snu stemmen og montere den i underkant av foringene på styrerørsgaffelen.
1. Utstyr
Den enkleste og rimeligste tilpasningen av en vanlig landeveissykkel til tempo, er å montere et tempostyre på sykkelen i tillegg til noen små justeringer av styre og sete. Man trenger da et tempostyre og et unbraconøkkel sett for å montere tempostyret og endre posisjonen til styre og sete.
Tips: Det er lurt å gjøre seg kjent med styredimensjonen på sykkelen. Nå til dags er som regel styrets diameter 31.8 millimeter, mens andre kan være 26 millimeter. Har man et såkalt ”flatbar” styre, må spesialfeste anskaffes for montering av tempostyre.
2. Endre styrets posisjon
For å snu stemmen på styret, starter man med å skru av festebraketten til styret slik som vist på bilde 1a. Deretter løsner man stemmen og snur denne ved først å løsne topplokkbolten for så å løsne stemboltene, se bilde 1b og 1c.
Bilde 1a Bilde 1b Bilde 1c
I tillegg til å snu stemmen, oppnår man en mer aggressiv stilling ved å montere stemmen i underkant av foringene (mellomledd) på styrerørsgaffelen, se bilde 2. Frekvens har etter testing av funnet ut at hans tempostilling er best ved å feste stemmen i underkant av 2 ringer og ikke helt nederst under alle 3 ringene. Merk at alle styrerørgaffler ikke er like lange og har samme antall mellomledd.
Bilde 2
Etter at stemmen er snudd, er det tid for å feste den igjen for deretter og montere styret. Det er verdt å merke seg at det er viktig å stramme styrelageret med topplokkbolten før man fester stemmen med stemboltene. Dersom man først fester stemmen med festeboltene, vil man ikke kunne stramme styrelageret tilstrekkelig. Dette vil resultere i slark i styrelageret som både er ubehagelig og fører til store slitasjer. For å undersøke om det er oppstått slark, kan man holde inne forbremsen og ”vugge” styret frem og tilbake. Slark kjennes som ”knekking” i styret. Det er også viktig å passe på at man ikke strammer for hardt, da vil ikke styret kunne dreies like fritt som det skal.
Bilde 3a og 3b viser styret etter av stemmen er snudd og montert i underkant av foringene.
Bilde 3a Bilde 3b Bilde 3c
Tips: Det er verdt å merke seg to ting. Mange av festeboltene skal ikke strammes for hardt. Disse er ofte merket med øvre grense for moment, slik som bilde 3c viser. Dersom du ikke har en momentnøkkel på lomma, er 5 Nm den samme kraften som fra en 0,5 kg vekt hengende på en 1 meter lang stang, eller en 2 kg vekt i enden av en 25 cm lang stang. Ikke så veldig hardt altså… Det andre er braketten for monteringen av styret til stemmen. Den festes i overkant og underkant av styret med 2 klemmebolter oppe og 2 klemmebolter nede. Det er viktig at disse strammes like hardt slik at mellomrommet mellom stem og brakett er likt. Bilde 3c viser og en ”glipe” mellom stemmen (”Max 5 Nm) og festebraketten (sølvfarget). Dersom det ene festet kommer i kontakt med stemfestet, vil man få knirking og knaking i styret. Det kan også være lurt å smøre skruene inn med monteringspasta. Dette forhindrer rust og forringelse av materialet.
3. Endre setets posisjon
Mange syklister endrer også setets posisjon før en tempoetappe for å oppnå et mer hissig tråkk. Da kan man øke setehøyden (ca 1-1.5 cm) i tillegg til å justere setet tilsvarende lengre frem. Poenget med å justere setet like langt opp som frem er for å bevare fotens posisjon på pedalen. I tillegg fører jo et tempostyre til at man ”ligger” mer fremover som fører til at stumpen kommer langt frem på setet. Ved å justere setet lengre frem kan man kompensere for dette.
Bilde 4a Bilde 4b
Tips: fest en teip rundt setet før du endrer høyden. Da blir det lettere å finne tilbake til vanlig setethøyde.
4. Tempostyret
Nå er det tid for å montere på tempostyret. Det er ikke så mye hokus pokus med det, men et utgangspunkt er å feste det så nærme stemmen som mulig. Da vil armene komme nærme hverandre som reduserer luftmotstanden mest mulig.
Bilde 5a
Bilde 5a og 5b viser et tempostyre etter at det er montert.
Bilde 5b
Bilde 5c
Bilde 5c viser et av festene, og glipen mellom. Det er like viktig ved stramming av disse som ved styret. Like mye luft i glipen på begge sider…
Tips: Det er viktig at man gjør seg kjent med de mulige innstillingene av styrepinnene og putene til å hvile albuene i. Dette kan ta litt tid, men er absolutt verdt å ta seg tid til. Start med å ha styrepinnene i en vannrett posisjon, for så å prøve deg frem. Ta en treningstur med umbraconøkkelen på ryggen og juster underveis. Målet er jo å oppnå en mest mulig aerodynamisk og rask sittestilling…
Tempostilling
En god tempostilling kommer dessverre ikke over natten, men må justeres ved å prøve seg frem. Utgangspunktet er å ligge så rolig som mulig i tempostyret og bruke alle kreftene på å holde et godt rundtråkk med god kadens. Knærne skal presses mot overrøret for å redusere vindveggen som kroppen danner. Holder man i tillegg albuene så nærme hverandre som mulig, vil de ”skjule” knærne og redusere vindveggen i front ytterligere.
Bilde 6a Bilde 6b
Bilde 6a og 6b viser Frekvens som poserer i en typisk tempostilling.
Bilde 7a Bilde 7b
På bilde 7a og 7b sitter han i en typisk ”fellesstart posisjon”. Legg merke til de store forskjellene som er illustrert. På bilde 6 oppnås en dråpeformet posisjon som er betraktelig mer aerodynamisk posisjon enn i den oppreiste stillingen på bilde 7.
Tips: Når man ligger i tempostyret, kan det være ubehagelig å puste da knærne vil støte opp mot mageregionen under tråkk. Ved å senke helen under tråkket vil også kneets høyde reduseres under tråkket. Dette gjør det lettere å puste og ikke minst redusere ubehage underveis. Hjelper ikke dette, må man eventuelt øke høyden på styret ved å montere det i overkant av flere foringer slik som vist under punkt 2.
Etter at man har funnet en god tempoposisjon, er resten opp til en selv. Et temporitt kan nemlig være like hardt psykisk som fysisk. Man vil og man skal ha det vondt under et temporitt. Den store utfordringen blir da å ikke gi opp mot denne smerten i både legger, lår og hodet. Fokuset underveis skal ligge på styrke i tråkket uten å tape fart. Det er jo tross alt bare litt smerte under kortere distanser.
Tempo krever litt utstyr, mye teknikk og enda mer trening. Fest og skru litt på sykkelen for så og stikke ut på landeveien. 3 x 10 minutts intervaller i sone 3 er god tempotrening for både kropp og psyke.
Husk at første drag skal være like bra som siste drag. KNUS PÅ!